En podcast om sjelskraft

Terapeut med mirakler

43. Skjønnheten i øyeblikket.

PUBLISERT 23. DESEMBER 2021 | RENATE LYSE | ALLE EPISODER

Mennesket har en iboende evne til å tolke virkeligheten i vårt eget bilde. Svært sjelden ser vi verden slik den faktisk er. I stedet ser vi verden slik vi tror den er. Det er to måter å være i verden på. Enten lever du i hodet og dermed i framtiden eller i fortiden. Eller så lever du i sansene dine i øyeblikket gjennom det du er. I denne episoden skal jeg snakke om hva som holder deg adskilt fra værefølelsen.

Hvordan er hjernen satt sammen?

Hjernen vår består av tre forskjellige lag; den primitive hjernen, følelseshjernen og den tenkende hjernen.

Den primitive hjernen

Denne delen ble utviklet på øglestadiet, og den er er opptatt av å gjøre som den alltid gjør. Den vil finne mat der den alltid har funnet mat og går de veiene den alltid har gått.

Følelseshjernen

Etter at vi utviklet oss til det neste nivået, utviklet vi et nytt lag. Dette laget kalles følelseshjernen, og her kjenner vi hvordan vi blir engasjert, trist, glad og sint. Og alle de andre følelsene våre. Følelseshjernen er tidløs og aktiveres av sansene våre. Følelsene våre er alltid ferskvare - og er alltid aktiv i øyeblikket.

Den tenkende hjernen

Helt til slutt i vår evolusjonshistorie utviklet den tenkende hjernen seg. I dag kan vi vel hevde at vi sleper med oss en gedigen tenkende hjerne, mens følelseshjernen ofte er utsultet. Tankene dominerer oss. De vil løse problemer. Og finner ikke tankene et problem å løse, så lager den problemer i pur glede over å ha noe å gjøre.  Den tenkende hjernen lever enten i fortid eller i framtiden. Den elsker å analysere, tolke, resonnere og planlegge. Men her og nå i øyeblikket er det veldig lite å gjøre for den tenkende hjernen. Så den tenkende hjernen synes det er utrolig kjedelig å være her og nå. Den vil til det neste øyeblikket, og slett ikke være her nå.

En ny måte å forstå hvem vi er

Albert Einstein sa at vi ikke kan løse et problem med den samme bevisstheten som ble brukt da vi skapte problemet. Alle sammen kan være enige i at Einstein var et lyst hode med en mye høyre bevissthet enn gjennomsnittet. Vi har hatt flere mennesker som har levd på jorden med en høyre bevissthetstilstand enn hva som er normalt for folk flest. Buddha og Jesus er blant slike menn. Maria Magdalena var en av kvinnene. De hadde en høyere bevissthet, som gjorde at menneskene ble fascinert av deres måte å være i verden.

Min påstand er at når mennesker med en lavere bevissthet skulle prøve å forstå det mennesker med høyre bevissthet erfarte, gjorde de om læringen slik at den passet til deres bilde. Siden folk flest hadde en lavere bevissthet hadde de ikke forutsetning til å forstå den opprinnelige sannheten. De forsto bare deler av budskapet og læringen ble forvridd til bilder. På grunn av menneskers evne til å gjøre om læringen til sitt eget bilde, bør alle tolkninger leses med en viss skepsis. Det gjelder spesielt for hellige bøker som bibelen. I bibelen bør man lese mellom linjene, om du skal oppdage den læringen boka er der for å formidle.

I en periode leste jeg i de gamle hellige tekstene, som bibelen og koranen, for å finne spor etter den opprinnelige meningen. Jeg er ikke kristen eller religiøs, og jeg misliker ordet Gud fordi det ofte forstås som et objekt i stedet for en kraft.

Et av disse sporene fant jeg i Mosebok 3:14 der de i eldre utgaver står om Moses og den brennende busken: «Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER* har sendt meg til dere.» (Kilde: Norsk Bibel 88/07).

I denne teksten står det at Gud er «Jeg er den jeg er». Kan du finne en kommafeil i den setningen? Kan vi i stedet skrive "Jeg er den, jeg er". Meningen her ligger skjult bakenfor ordene. Det handler om at vi er både en fysisk del og en usynlig del. Du er kropp og du er bevissthet.

Galskapen

Eckhart Tolle sier at mennesket har en iboende galskap: å smelte sammen med egne tanker og ideer. For å vise deg galskapen, la oss ta et eksempel fra kjøkkenet som kan kaste litt lys over problemet. Når jeg skal lage drops til jul, blander jeg sammen druesukker, sukker og vann i en kjele. Alt smelter sammen - og blir til en dropsmasse. På kjøkkenbordet kan jeg forme dropsmassen til ting. Galskapen, som Eckhart Tolle snakker om, er at vi har mekanismer i oss som identifiserer oss med ideen vi har skapt om oss selv. Det er som om vi skulle identifisere oss med dropsmassen på bordet som er formet som et menneske. I stedet for sukker, druesukker og vann består ingredienslista av tanker og historier. Ut av disse ingrediensene lager vi et bilde om oss selv, som vi tror er like sant som om det er fysisk tilstedet i rommet. Bildet er en ting, en form vi støper oss selv i.

Bildet vi lager om oss selv kaller vi et selvbilde. Men ingrediensene til selvbildet, altså tankene og historiene, er egentlig ikke virkelige. Selvbildet er en illusjon som vi smelter sammen med. Vi tror vi er illusjonen. Det er galskapen. Det ligger i ordet: Selv-bildet.

Har du hørt at du må jobbe for å få et bedre selvbilde slik at du kan få det bedre med deg selv? Nå forstår du kanskje hvorfor det er så vanskelig. Selvbildet er ikke virkelig. Det er en konstruksjon - en ide - som vi har om oss selv. Den er bygget opp av historier som vi identifiserer oss med. Det er derfor alle selvhjelpsbøker kan brennes på bål, fordi de fleste slike bøker har en agenda om å pynte på selvbildet ditt. Det betyr å pynte på en illusjon. Tanken er at bare du ser på deg selv på en bra måte, så vil egenkjærligheten utvikles. Det er ideer som ble skapt av en gammel bevissthet. Men det gamle er også en del av prosessen. Når de gamle metodene ikke fungerer, så utvikler vi en ny forståelse.

Leter du etter egenkjærlighet inni ideen du har om deg selv? Du kommer ikke til å finne den der. Egenkjærlighet er en tilstand der du kan føle kjærligheten i deg selv. Selv om ord kan vekke til live kjærlige følelser i deg, så kan ikke ord i seg selv føle. Ord kan ikke føle, det er noe annet i deg som som gjør det. Hva er det?