En podcast om sjelskraft

Terapeut med mirakler

48. Å vikle seg ut av tankekverna

PUBLISERT 28. JANUAR 2022 | RENATE LYSE | ALLE EPISODER

Vår tenkende hjerne kan skape kaos - og lage historier som egentlig er "fake-news". Ved å kvalitetssikre dine egne mentale prosesser og bli tilstedet i deg selv i øyeblikket, kan du få en større klarhet i hva som egentlig skjer. Da kan du ta nye valg.

Hjernen skaper mening uansett

Om du har levd på innsiden av tankene dine, har du antakeligvis levd mest enten i fortiden eller i framtiden. Når du tenker, har du fokuset ditt som regel på det som allerede har skjedd eller det du ønsker skal skje. Sjelden er fokuset på det som skjer her og nå, fordi det er noe i deg som synes det er veldig kjedelig å bare være her. Du vil til neste øyeblikk og du har ikke tid til å stoppe opp. 

Hjernen vår er et redskap for å løse problemer, og finnes det ikke noen problemer å løse så lager hjernen gjerne opp nye. Resultatet er at vi alltid er på jakt, men aldri egentlig tilstedet i det som skjer her og nå. 

I filmen «A beautiful mind» møter vi Russel Crowe som spiller den Nobel-prisvinnende matematikeren John Nash Jr.. I en av scenene går hans kone ut av huset for å finne ut hvor han har begynt å jobbe med kodeknekking. Hun kommer til et lite skur, og når hun åpner døra ser hun at veggene er dekket med avisutklipp. Nash, som hadde en genial hjerne, forsøkte å finne koder gjemt i ulike avisutklipp og han gikk inn i en tilstand av galskap. Denne scenen er et ganske beskrivende bilde på hvordan hjernen vår holder på. Vi har alle sammen en form for galskap i oss, også jeg. 

La meg gi deg et eksempel: Naboen parkert inn bilen min. Det eneste jeg vet er det jeg ser fra vinduet mitt. Jeg ser plasseringen av bilen, men jeg har ikke snakket med dem. Hjernen min stiller seg til tjeneste for å lage ulike forklaringer på hvorfor de har parkert akkurat der. Etterhvert som gammel groms blir rotet opp, kan jeg kjenne at jeg både blir irritert og også lei meg. Etterhvert blir jeg også litt sinna. Men alt jeg faktisk ser er bilens plassering fra vinduet. Det eneste som er virkelig er bilen. Historiene jeg lager om naboene, er ikke virkelige før jeg sjekker ut ved å spørre naboen om hvorfor de har passert bilen slik. I stedet for å lete i avisutklippene leter hjernen i det kognitive arkivet, der vil har lagret tolkningen av ulike ting, hendelser og situasjoner. Vi har alle sammen et vakkert sinn, og hjernen kan gå litt amok innimellom. Men vi kan komme ut av det kognitive arkivet ved å komme tilbake til her og nå - og gi slipp på tolkningene og historiene.