En podcast om sjelskraft

Terapeut med mirakler

63. Kan du tilgi?

PUBLISERT 19. MAI 2022 | RENATE LYSE | ALLE EPISODER

Jeg har strevd med tilgivelse. Før ble jeg harmdirrende sint når noen sa jeg måtte tilgi. Men så oppdaget jeg at tilgivelse handler om å gi slipp - og sette meg selv fri. 

Det finnes bare en av oss

Tidligere, før jeg fant mitt personlige nirvana, ble jeg illsint når konseptet om tilgivelse kom opp. Jeg ville ikke tilgi, fordi de som hadde krenket meg så dypt i barne- og ungdomsårene fortjene ikke tilgivelse. Det gikk så langt at jeg avla en ed om å aldri tilgi, i stedet ville jeg finne en annen måte å gi slipp på. Nå, mange år senere, forstår jeg tilgivelse som å gi slipp. Det er ikke en handling som setter andre fri, men som satt meg selv fri. Ved å sette meg selv fri, setter jeg andre fri til å ta ansvar for seg selv. Det er ikke mitt ansvar å straffe de som gjorde meg vondt, det eneste ansvaret jeg og du har er ovenfor oss selv.

Det gikk opp for meg at de egenskapene jeg ikke kunne tilgi hos andre, det var mine egne triggere som pekte på sider jeg ikke kunne elske ved meg selv. En egenskap jeg ikke kunne tilgi hos andre var «å være krenkende», det sendte meg ut i en spinn av å rettferdiggjøre meg selv gjennom en skyld- og offerhistorier. Inni meg kunne jeg høre meg selv si noe som «De tok feil, jeg har rett. Om jeg bare kunne slå sannheten så hardt i hodet på dem, at de falt ned av sin høye pidestall.» Da innså jeg, at jeg ble «den krenkende». Det var nøyaktig det jeg anklagde de andre for å være. Jeg satte meg selv på en pidestall - og prøvde å presse andre ned fra sin egen.

Når jeg innså at ved å ikke eie egenskapen «å være krenkende» så projiserte jeg den samme egenskapen ut på andre. Jeg gjenkjente deres krenkende adferd, fordi jeg også kunne være krenkende gjennom ord og tanker.

Sannheten er, at når du ser andre gjør ting du liker eller misliker, så må du ha tilgang til den samme egenskapen i deg selv. Hvis ikke, kunne du ikke ha gjenkjent den. Egenskaper du ikke eier har en tendens til å dukke opp igjen jevnlig, helt til du tar deg tiden til å integrere den som en side ved de selv som du eier. Du trenger ikke å like den, men du må bli klar over at den eksisterer slik at du kan gjenkjenne den. Du husker båten med kulpen? Den eneste måten du kan unngå å bli dratt inn i dragsuget, er ved at du gjenkjenner det som trigger deg og at du har tilgang på lyset (innsikten/bevisstheten) triggeren bringer. Når du har gått igjennom denne prosessen endel ganger, så begynner du å gjenkjenne at du har vært her før. Du ser lyset som skinner gjennom triggeren, og illusjonen har blitt gjennomsiktig. Da gir dragsuget slipp på deg - og lar deg passere uten å dra deg ned i dypet. Du har blitt en som ser.