Om Renate | Renate Lyse

RENATE LYSE (1975)
Jeg har samlet på erfaring i fire tiår som kan komme deg til nytte. Jeg er utdannet gestaltterapeut, allmennlærer, og har videreutdanning innen dyreassisterte intervensjoner ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Jeg jobber i dag med min egen hjertebedrift på Orkanger, hvor jeg tilbyr gestaltterapi og veiledning.

Hypotesen jeg jobber ut i fra er at endringen skapes ved å øke oppmerksomheten på helheten og relasjonen mellom de ulike delene i situasjonen. I møte med meg vil du oppleve at jeg er god på å skape trygge relasjoner, som kan oppleves som støttende og helende for deg.

Mer om meg og mitt liv
Jeg er et menneske som arbeidet ut fra hjertet – med de temaene jeg brenner aller mest for. Livet mitt har ikke alltid vært enkelt. Jeg vet hva det vil si å være utslitt inntil beinet – og jeg vet hvor tøft det kan være å komme seg tilbake.

Dans ikke på bordet og ikke le så høyt. Jeg lo og jeg danset. Løp ikke rundt i huset. Jeg løp. Snakk pent. Jeg bannet som en mann. Jeg var bare fem år, vill og fri. Det er din skyld, du gjorde det. Det var jo sant – jeg hadde jo gjort det. De voksne hadde rett. Det trodde barnet. Og jeg erfarte at verden hadde mange skarpe kanter. Mine kanter ble filt bort mens jeg ble familiens syndebukk.

Men det finnes et kritisk nivå for kanter. Når alt har blitt til en jevn overflate, har du filt bort det aller innerste i deg selv. Jeg ble den snille piken. Men rebellen i meg lå bare i dvale; sulten, dehydrert og næringsfattig. Jeg ble lysvåken en vårdag. Du skjønner, jeg hadde en plan om å klekke ut nydelige ender.

De andre ville ha høner til å vende møkka i komposten. I stede for de nydelige endene mine, la jeg inn høneegg i rugemaskina. Det gikk den veien høna sparker.

En natt gikk alt i knas. Jeg lå lys våken, kastet meg urolig rundt i senga. Jeg kjente en intens uro, og jeg tenkte ”Jeg kan ikke leve slik lengre”. Jeg så tilbake på livet mitt. Jeg hadde løpt rundt for å gjøre alle til lags, jeg hadde utslettet meg selv og nå holdt jeg på å kveles. Jeg sto å stanget hodet i den berømte veggen, helt til jeg falt sammen av utmattelse på gulvet.

Med ett var det som om jeg brøt igjennom dvaleskorpa; jeg slo opp øynene. For første gang på mange år hadde jeg aldri kjent meg så nær meg selv, så klar og så våken. Den natta hadde jeg våknet brått opp – fra en nedfilt stillstand til årvåken tilstand. Jeg kunne plutselig kjenne meg selv igjen, bak den polerte og jevne overflata. Det var nok nå. Jeg ville ikke mer. Jeg ble taggete, kantete, rampete, røff og tøff. Igjen.

Jeg gikk fra å være helt bevisstløs på min egen selvfølelse til å føle meg selv så sterkt at tankene stoppet, og da falt jeg igjennom ordene og inn i en bunnløs innvendig stillhet.

Den læringen jeg fikk av dette var:

Den første;
Før jeg våknet opp den natta, levde jeg i historien om meg selv. Jeg var den snille piken, som bare ville at omgivelsene skulle elske meg. Men omgivelsene kjører over med veivals, om vi tillater det. I mitt tilfelle la jeg meg frivillig foran, i håp om at noen skulle se meg. Jeg smeltet sammen med omgivelsene, og da mistet jeg følelsen med meg selv. Da jeg fikk tilbake jeg-følelsen, lærte jeg å styre livet mitt innenifra gjennom hjertet og magen.

Den andre;
Når jeg endelig våget å lytte innover i meg selv, kjente jeg på et dypt ønske om å leve i en hverdag som ga mer mening for meg. Jeg var gift, hadde tre barn, bodde i en stor enebolig og hadde gård med masse dyr som trengte stell, jeg var student. Jeg strakk aldri til. Min største redsel var å forsømme noen eller noe. Jeg bodde en plass jeg mistrivdes, jeg var dypt ulykkelig – og frustrert. Det var som om hverdagen hamret gjøremål over meg, og jeg løp rundt som en pisket hund. Jeg følte meg feil. Men så lærte jeg – den harde veien – å ta fullt ansvar for mitt eget liv.

Den tredje;
Hva ville jeg? Jeg ville leve i fred, med en hverdag gjennomsyret av ro, trygghet og tilstedeværelse. Jeg ville ha det godt inni meg selv. Jeg ville ta livet mitt tilbake. Problemet var bare at jeg svingte mellom å være snill pike eller rebell. Jeg la meg foran veivalsen, så hoppet jeg opp å kjeftet på den som våget å kjøre over meg. Det var slitsomt, uproduktivt – og rollene var så fastlåste at de ble en for stor byrde å bære. Jeg kunne ikke være sann mot meg selv i det livet jeg levde. Så, jeg valgte å flytte tilbake til hjemkommunen min Orkdal. I denne prosessen lærte jeg å se at alle gjør så godt de kan, ut fra den modellen de har av verden. Jeg våget å bli åpen, ærlig og raus. Igjen.

Hva du kan få hjelp til av meg:
Min største utfordring har vært å omdanne lav selvfølelse til egenkjærlighet. Mitt geni ligger i å kartlegge prosessen, se strukturer og sammenhenger og skape et kart som kan komme deg til nytte. Steg for steg, hva som må til. Jeg elsker å bruke kreativitet, lek og humor – og jeg har erfart at det er svært effektivt å møte den innvendige smerten med interesse, nysgjerrighet og dypt engasjement. Jeg har arbeidet med selvfølelsen min siden 1987, og har i løpet av tjue år vært i en dyp prosess for å bli hel og gjenvinne kjærligheten til meg selv og omgivelsene mine. Jeg vet hva det koster å arbeide seg ut fra det dypeste hat til seg selv og snu det til ren kjærlighet.

Hvis alle menneskene på jorda elsket seg selv helt og fullt – ville verden blitt snudd på hodet.

Tilslutt, kort om erfaring og utdanning:

Jeg er utdannet gestaltterapeut MNGF fra Norsk Gestaltinstitutt Høyskole og allmennlærer fra Høyskolen i Sør-Trøndelag. I tillegg har jeg videreutdanning i dyreassisterte intervensjoner ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Den aller viktigste jobben jeg har gjort tidligere, er arbeidet som gründer av Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO). Jeg jobbet som daglig leder i organisasjonen i mange år. I løpet av alle de 15 årene jeg har arbeidet på traumefeltet har jeg møtt mange fantastiske mennesker med sterke historier. Det viktigste jeg lærte er at selv de vanskelige oppvekstvilkår ikke kan ødelegge lengselen etter et levende liv fylt med håp og glede. Vi mennesker har alle en iboende kraft i oss, som kan sprenge alle begrensninger når vi får den støtten og hjelpen vi trenger.

Jeg er kjempestolt over å ha tatt intitiativ til og vært primus motor for det som ble Enhet for traumebehandling ved Betania Malvik i Trøndelag, som var et skreddersydd behandlingsopplegg for mennesker med komplekse traumer etter seksuelle overgrep. Da avdelingen ble lagt ned i 2014 deltok jeg, gjennom LMSO, på ledernivå i St. Olav hospital i oppbyggingen av en ny traumeavdeling ved Nidaros Dps ved St. Olav hospital i Trondheim. Jeg var så heldig å motta Blålysprisen for dette arbeidet i 2016.

Siden 2002 har jeg arbeidet med spørsmål innenfor traumer etter vold i nære relasjoner, og jeg har samarbeidet med noen av de aller beste psykologspesialistene på komplekse traumer i Norge og i utlandet. Jeg har koket det helt ned til at traumer handler, i sin innerste kjerne, om fravær av kontakt med sin egen selvfølelse. Det er kontakten med egenverdien som rammes.

I mitt arbeid som gestaltterapeut jobber jeg med en grunnforståelse av at egenverdien ikke kan ødelegges, vi kan bare miste kontakten med den. Den er alltid i oss, men vi kan rote oss bort fra den. Jeg fant tilbake til min egenverdi igjen, og jeg vet at du også kan gjøre det samme.