BioSpirit; lev fra innsiden og ut

Bli med å bygge en bro fra et liv hvor vi er en slave på innsiden av vårt eget sinn - og til å strekke oss så mye at vi faller ut av tankenes grep. Det er først da du virkelig er fri til å oppdage hvor hinsides stor og mektig du egentlig er.

Da vi var nyfødte så vi ut på menneskene rundt oss med åpne og tillitsfulle øyne. Snart lærte vi at noe er rett og noe er galt - så vi tilpasset oss omgivelsene våre for å passe inn. For noen av oss tilpasset vi oss så langt, at vi mistet kontakten med den iboende verdifølelsen vi alle er født med.

Kjenner du på ren kjærlighet til deg selv? Hvis ja, har du ingenting på denne siden å gjøre. Gå ut å lev livet ditt til det fulle - i pakt med ditt dypeste og mest autentiske jeg. Hvis nei, les videre. For da er du akkurat der hvor du skal være!

La meg tegne et bilde til deg. Se for deg at hvert eneste menneske blir født med en glitrende og dyrebar edelstein inne i seg. Etterhvert som menneskene blir møtt med sårende og stikkende ord, blir huden tykkere. Kanskje setter vi opp et skjold rundt hjertet. Den gyldne edelsteinen blir skjult. Borte. Usynlig. Ikke tilstede. Da blir vi fattige i kontakten med oss selv, men edelsteinen ligger i dypet og venter på å bli oppdaget. Slik er det også med egenverdien vår. Den er alltid der, men vi kan miste kontakten med den.

Da begynner vi å leve et liv der vi blir lurt til å tro at vi ikke har verdi. Kanskje føler du deg feil, mislykket og håpløs. Kanskje sliter du med stress og utbrenthet. Det er slitsomt å strekke seg etter noe du synes du bør være, men som du egentlig ikke er. Kanskje rammes du av en opplevelse av å være grunnleggende feil, at det er noe galt med deg. Men perfeksjonisme er bare et språk for skam, som er ei varsellampe på at du har rotet deg bort fra deg selv. For den negative opplevelsen av deg selv er en illusjon, for dypt inne i deg har du en ubegrenset verdi som du kan finne tilbake til.

Ingen quick fix

Om du har brukt årevis på å vikle deg inn i et mønster som ikke gagner deg, tar det tid å vikle deg ut.

Om noen forurenser ved å dumpe ett tonn med søppel på ei vakker strand, er det ett tonn med søppel som må fjernes før underlaget kommer til syne. På samme måte er det med oss mennesker. Negative kommentarer og sårende ord er som søppel, men av og til er det alt vi ser.

Men ikke la deg lure. Selv om du ikke kan se hva som er under, er det noe vakkert der. Det du trodde var søppel, er kanskje en liten bit av en glemt edelstein.

Det første som må gjøre er å starte en sorteringsprosess - over hva som er påført deg og hva som er det ekte i deg. Deretter må du se igjennom illusjonene du har laget om deg selv, som selvkritiske tanker du bærer på. Så handler det om å bli tilstede i deg selv og i ditt eget liv.  Tilslutt handler det om å finne værefølelsen - og lytte til dypet i deg selv.

Våg å vise ditt geni

Når jeg våger å være meg selv låser det opp noe i deg slik at du kan være deg selv - og motsatt.

Ved å bli mer av deg selv, vil du begynne å få tak i ei autentisk livskraft som kan gi deg et nytt syn på deg selv og livet ditt. Når du skal ta gode valg for deg selv og skape det livet du vil ha, trenger du kanskje å lære deg nye måter å møte verden på.

Fra barnsben av lærer vi å kommunisere på samme måte som omsorgspersonene rundt oss gjør. Vi kopierer og hermer. Men kanskje har du kopiert en måte å kommunisere på som gjør det vanskelig for andre å forstå deg? Vi tar på oss roller som den snille piken, det sorte fåret, offerlammet, syndebukken, den håpløse, den vanskelige. Den ingen liker. Men når du går i takt med den du egentlig er, den geniale deg som finnes bakenfor rollene, får du et slingringsmonn inni deg. Et indre rom der du kan være deg selv, der du er dypt forankret i din indre verdi. Hva folk opplever deg som, er ikke lenger så farlig. Hva de tolker og tror om deg, er mindre viktig. For når du slår rot inne i deg selv og ser igjennom dine egne illusjoner, forstår du at det andre tenker er deres illusjoner. Du skjønner at andre mennesker bærer på sine livsløgner som de beskytter ved å være som de er. Da blir du mer tålmodig med både deg selv og andre, og du blir mye vanskeligere å vippe av pinnen.

Faktisk er det slik at når du tar fram sider i deg selv som du har gjemt bort, kan andre mennesker også bli seg selv. Da våger de å vise sine ekte sider, fordi du gjør det. På den måten kan du bli et lys for andre mennesker, og lede dem hjem til seg selv.

Har du tenkt over at du møter andre mennesker med like mye kjærlighet som du er i stand til å føle for deg selv? Ved å elske deg selv, kan du elske andre mer. Ved å elske deg selv mer, kan du våge å la andre elske deg. Det er kanskje noe av det skumleste vi kan gjøre.

Når du skjønner at du ikke trenger å endre deg, men bare bli mer av det du allerede er, får du en ny frihet i livet. Da kan du gi slipp på det du ikke vil ha. Du kan sende kravene ut døra, senke skuldrene, puste med magen og bruke mer tid på det som gjør deg glad. Det kan kjennes som å slippe ei tung bør du har båret på lenge. Tunge tanker om alt du burde være og ha vært, gir slipp. De tankene som begrenser deg, som sier at du ikke kan og ikke duger, forsvinner. I stede kan du kjenne på en trygghet i deg selv - og stole på at du kommer deg dit du skal i ditt eget tempo.

Endringen skjer ikke over natta. Men i det øyeblikket du forstår at du kan lede deg selv innenifra, i stedet for å bli styrt utenifra er halve jobben gjort. Du trenger kanskje støtte til å løse opp i floker og lære å lytte til deg selv. Kanskje trenger du nye perspektiver til å se dine dyrebare skatter - og hente fram sider i deg selv du helt hadde glemt.

BioSpirit

Lev fra innsiden og ut